Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 og siden den gang har omtrent 70.000 personer i Norge oppnådd en gjeldsordning etter denne loven.
Loven har blitt revidert og endret flere ganger, bl.a. i 2002, 2004 og 2014. Gjennom de siste 27 år har man fått en omfattende rettspraksis og skjønnsmessige forskjeller fra forskjellige distrikter har blitt mindre.
Nå er Gjeldsordningsloven klar for en ny revidering med mange gode forslag som har kommet inn i forbindelse med denne revideringen. Forslagene til endringer og forbedringer av loven er nå ute på høring, og høringsfristen er 10.januar 2022.
Høringsnotatet fra Barne- og familiedepartementet.
I svært lang tid har det vært lang ventetid hos Namsfogden mange steder i Norge for å få behandlet sin søknad om gjeldsordning, bl.a. omtrent to års behandlingstid i Bergen og langt over ett år i Stavanger. Dette er svært bekymringsfullt og skader rettssikkerheten for den enkelte som har havnet som en gjeldsslave.
Forslag i denne høringen til forbedringer av Gjeldsordningsloven består bl.a. i å finne løsninger hvor «flaskehalser» i saksbehandlingen kan fjernes eller gjøres mer smidig, slik at saksbehandlingstiden for å oppnå gjeldsordning reduseres dramatisk. Det er en stor mental belastning å slite med gjeldsproblemer i flere år, noe Debitnor AS har opplevd daglig de siste 13 år som rådgiver for gjeldsofre.
Debitnor AS – kommentarer
Debitnor AS er spesielt bekymret for manglende kompetanse hos flere offentlige aktører, bl.a. hos NAV, men også innen Namsfogden, og det bør settes et høyere krav til kompetanse og etterutdanning hos personer som jobber med slike saker.
Flere tusen gjeldsofre som har møtt på manglende kompetanse kontakter Debitnor AS årlig for kompetent hjelp.
Når det gjelder «støtende kriteriet» bør det stilles betydelig høyere ansvar overfor kreditorer og låneinstitusjoner som åpenbart har opptrådt uansvarlig ved stiftelse av gjeld, og ansvaret må i større grad rettes mot kreditorene enn skyldnerne når gjeldsgraden har blitt uansvarlig høy.
Som en del av «støtende kriteriet» i dagens praksis må minimum 50% av gjelden være eldre enn to år før man kan oppnå gjeldsordning. Dette kriteriet bør falle bort ved vurdering av gjeldsordning, da det eneste kriteriet bør være om man er varig ute av stand til å nedbetale og betjene sin gjeld, og da bør man kunne søke gjeldsordning umiddelbart uten å bli plaget med inkassokrav i minst to år helt unødvendig.
Namsmannen jobber med 2 forskjellige hender (minst) .
1) Den ene hånden tar imot krav fra kreditorer, som betaling og krav blir behandlet forløpende uten hinder
2) Den andre hånden behandler søknader om gjeldsordning, som kan flere år før søknaden blir behandlet.
Denne inndelingen som namsmannen arbeider på, er til hinder for vanlige mennesker av flere grunner:
• Innkreving og behandling av søknad om gjeldsordning snakker ikke med hverandre.
• Urimelig tidsforskjell mellom krav og mulighet til å få behandlet søknad om gjeldsordning.
Jeg hevder at loven sin intensjon, forsvinner i en konstruert behandlingskø (flaskehals)
Det er mennesker loven gjelder for, som skal forsøke å ha et liv
Hei Bjørn Arne.
Vi er helt enig i dine observasjoner, og det er åpenbart et misforhold mellom effektiviteten og saksbehandlingstiden for utleggsforretninger og søknader om offentlig gjeldsordning.
Når det gjelder berammelse og gjennomføring av utleggsforretninger så er dette svært «automatisert» og krever mye mindre arbeid enn søknader om gjeldsordning, ganske enkelt fordi en behandling av slike søknader ikke kan «automatiseres» og krever en grundig saksbehandling som alltid vil ta litt tid.
Mye av problemet er ofte mangel på kompetanse fordi det er ikke hvem som helst innen politiet som kan jobbe med saker innen gjeldsordning, da dette er et ganske komplisert lovverk i forhold til det å gjennomføre utleggsforretninger. De aller fleste av de namsmenn som jobber med gjeldsordning er svært dyktige og kompetente, selv om det kan være litt forskjell på dem med hensyn skjønnsmessige vurderinger, hvor noen av dem er strengere enn andre. Uansett kan man alltid anke en avgjørelse fra namsfogden til tingretten dersom man er misfornøyd med en avgjørelse. Jeg vil anta at det jobbes mye med å skaffe tilveie flere folk med riktig kompetanse for å få redusert saksbehandlingstiden ned mot 3-4 måneder.
Hilsen Debitnor AS