Dersom du har havnet i et økonomisk situasjon hvor det virker som om du aldri vil klare å nedbetale din gjeld, så bør du søke om en offentlig gjeldsordning.
Gjeldsordningsloven, som ble vedtatt i 1992, har de siste 30 årene gitt hjelp til omtrent 70.000 mennesker i Norge til å få innvilget gjeldsordning og dermed fått mulighet til et nytt liv som gjeldfrie og mennesker etter 5 år.
Loven er streng, men har vært revidert flere ganger, og rettspraksis ved bruk av loven har gradvis endret seg over tid, og stort sett til fordel for skyldner.
Ta kontakt med Debitnor AS for en gratis vurdering av din sak dersom du først fyller ut et vurderingsskjema på våre nettsider.
Det anbefales at du ringer Debitnor AS for raskere kontakt når du har sendt inn dette vurderingsskjema.
Veldig mange personer i Norge har havnet i store gjeldsproblemer, og over 70.000 personer har fått innvilget offentlig gjeldsordning siden 1993 her i landet etter at Gjeldsordningsloven ble innført.
Mange personer kan gå årevis som gjeldsslave og ikke ta tak i sine problemer, men for mange er løsningen å kontakte fagfolk for å få hjelp til å søke om en offentlig gjeldsordning, for å kunne få slettet all gjeld i løpet av 5 år.
For å komme i betraktning for en mulig offentlig gjeldsordning må man oppfylle vilkårene i Gjeldsordningsloven, og ved å kontakte fagfolk i debitnor.no kan man få en gratis vurdering på telefon om en slik offentlig gjeldsordning er aktuelt for deg.
Man må være «varig ute av stand» til å nedbetale sin gjeld, noe som kan beregnes i en samtale på telefon, samt gjelden må være «gammel nok», noe som i henhold til rettspraksis som regel betyr at minst 50% av gjelden må være eldre enn to år.
Det må selvsagt også fremskaffes en komplett oppdatert oversikt over all gjeld og kreditorer, samt bli utarbeidet et privat forslag til en frivillig utenrettslig gjeldsordning før du kan innlevere en søknad om offentlig gjeldsordning hos den lokale Namsfogden.
Det føles veldig komplisert ut å søke om en offentlig gjeldsordning, og da er det smart å søke bistand hos fagfolk, f.eks. fra debitnor.no, slik at du får gjennomført en grundig behandling av din sak før innlevering av søknad om offentlig gjeldsordning.
Ta tak i dine problemer nå, og om litt over 5 år kan du være helt gjeldfri igjen, og mange har gjort dette før deg og har fått ryddet opp.
Mange personer som har gjeldsproblemer opplever ofte plagsomme telefoner fra inkassoselskap som forsøker å få inn penger på inkassokrav.
Debitnor AS opplever i sin kontakt med kunder som stadig blir oppringt, ofte hver eneste dag og i ekstreme tilfeller flere ganger om dagen, noe som kan oppleves svært ubehagelig og plagsomt.
Det er ikke tillatt for noen å plage andre med slike stadige og gjentatte oppringninger for å kreve inn penger, og dette kan grense mot en slags «torpedovirksomhet» for å skremme folk til å betale.
Folk tror faktisk at inkassoselskap helt lovlig kan ringe skyldnere gang på gang, men det er faktisk ikke lovlig når det blir svært plagsomt, og det kan i noen tilfeller være straffbart.
Slike gjentatte oppringninger oppfatter skyldnere som en form for «telefonterror» fra inkassoselskap, og dette kan rammes av bestemmelsene i Straffelovens § 266 som omhandler «Hensynsløs adferd» også kalt for «mobbeparagrafen», og bestemmelsen har inntil 2 års fengsel.
§ 266.Hensynsløs atferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Råd til deg som opplever gjentatte telefonoppringninger fra samme inkassoselskap:
Be inkassoselskapet om å slutte med slike oppringninger til deg, og gi dem beskjed om å kontakte deg pr. post og ikke telefon.
Noter deg hvilket inkassoselskap du har gitt beskjed til, og noter telefonnummer, dato og klokkeslett de har ringt deg.
Dersom de forsetter sin adferd kan du informere dem med at du vil vurdere å politianmelde dem for «hensynsløs adferd».
Det er også viktig at du ikke inngår avtaler med noe inkassoselskap dersom du har mange kreditorer, og heller overlater til Namsfogden å fastsette tvangstrekk i din lønn hvor dine rettigheter skal bli ivaretatt, dersom du sender namsfogden dokumentasjon på inntekt boligutgifter og forsørgeransvar.
Dersom du vil ha en gratis vurdering av din gjeldssituasjon over telefon, kan du kontakte fagfolk hos debitnor.no ved å fylle ut vurderingsskjema.
Veldig mange opplever på få tvangstrekk i sin lønn, og ofte kommer dette som en overraskelse siden man sliter med brevskrekk/finansfobi, og ikke har åpnet brev som varsler om kommende tvangstrekk i lønn.
I Norge har vi flere trekkmyndigheter, bl.a. Namsfogden, Skatteetaten, Statens innkrevingssentral (SI), og NAV innkreving (NAVI), og det virker av og til som om disse trekkmyndighetene ikke kommuniserer godt nok seg i mellom erfarer Debitnor AS.
Når man plutselig får utbetalt en lønn som kanskje ikke er stor nok til å dekke husleien og livsopphold, så må man reagere, siden det er klare lovbestemte retningslinjer for hvor mye som kan trekkes i lønn med tvang.
Dersom du opplever for høye tvangstrekk i din lønn må du klage på dette til den aktuelle trekkmyndighet, og for å få vurdert om ditt tvangstrekk er for høyt og bør klages på, så kan man få en gratis vurdering av dette på telefon av fagfolk hos debitnor.no ved å fylle ut vurderingsskjema.
Ta tak i dine problemer så snart som mulig dersom du opplever noe av dette.
Svært mange mennesker i Norge som får gjeldsproblemer opplever at postkassen, digipost eller nettbanken blir en «fiende» når det stadig dukker opp betalingsoppfordringer og inkassokrav.
Vi ser at det ofte er en naturlig reaksjon å utsette å sjekke postkassen daglig, og kanskje ikke før postkassen er full av brev, fordi man ikke orker all den negative posten med pengekrav, og dette oppleves som en stor psykisk belastning.
Mange opplever depresjoner når de havner i gjeldsproblemer, og finansfobi vil som regel forsterke de mentale problemene, slik at man føler seg maktesløs.
Det er jo ikke «farlig» med brevskrekk, eller finansfobi som det også kalles, men det er svært økonomisk ødeleggende, og plutselig opplever man at det er besluttet store tvangstrekk i lønn, siden man ikke har åpnet brev fra namsfogden som varsler om utleggsforretninger hvor det som regel besluttes tvangstrekk i lønn.
Det er mange som ikke reagerer før da, siden tvangstrekket i lønn kanskje er såpass høyt at man ikke klarer verken husleie eller livsopphold kommende måned. I slike tilfeller må man sende en skriftlig klage til namsfogden og legge ved siste lønnslipp, dokumentasjon på boligutgifter og eventuelle utgifter til barnehage, SFO eller bidrag.
Søk hjelp
Da er det viktig å reagere, og ofte er det helt nødvendig å søke hjelp hos fagfolk som vet hva man skal gjøre, som vet hvilke rettigheter du har og som vet hvordan man kan løse din gjeldssituasjon.
Personer som kjenner seg igjen i denne problemstillingen, og som virkelig sliter med gjeld, som har mistet kontrollen over egen økonomi og som åpenbart har fått brevskrekk, bør raskest mulig oppsøke fagfolk for å få hjelp.
Det er svært kostbart å ikke gjøre noe, siden inkassoomkostningene i Norge ligger i «verdenstoppen» og kostnadene løper på hver eneste dag, og kreditorene gir aldri opp og vil forfølge deg så lenge som mulig.
Hvis du opplever dette bør du snarest søke hjelp og debitnor.no har lang faglig kompetanse innenfor dette fagområdet.
Dette blogginnlegget baserer seg på Debitnor AS sine egne erfaringer gjennom mange år og daglig kontakt med gjeldsofre.
Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 og siden den gang har omtrent 70.000 personer i Norge oppnådd en gjeldsordning etter denne loven.
Loven har blitt revidert og endret flere ganger, bl.a. i 2002, 2004 og 2014. Gjennom de siste 27 år har man fått en omfattende rettspraksis og skjønnsmessige forskjeller fra forskjellige distrikter har blitt mindre.
Nå er Gjeldsordningsloven klar for en ny revidering med mange gode forslag som har kommet inn i forbindelse med denne revideringen. Forslagene til endringer og forbedringer av loven er nå ute på høring, og høringsfristen er 10.januar 2022.
I svært lang tid har det vært lang ventetid hos Namsfogden mange steder i Norge for å få behandlet sin søknad om gjeldsordning, bl.a. omtrent to års behandlingstid i Bergen og langt over ett år i Stavanger. Dette er svært bekymringsfullt og skader rettssikkerheten for den enkelte som har havnet som en gjeldsslave.
Forslag i denne høringen til forbedringer av Gjeldsordningsloven består bl.a. i å finne løsninger hvor «flaskehalser» i saksbehandlingen kan fjernes eller gjøres mer smidig, slik at saksbehandlingstiden for å oppnå gjeldsordning reduseres dramatisk. Det er en stor mental belastning å slite med gjeldsproblemer i flere år, noe Debitnor AS har opplevd daglig de siste 13 år som rådgiver for gjeldsofre.
Debitnor AS – kommentarer
Debitnor AS er spesielt bekymret for manglende kompetanse hos flere offentlige aktører, bl.a. hos NAV, men også innen Namsfogden, og det bør settes et høyere krav til kompetanse og etterutdanning hos personer som jobber med slike saker.
Flere tusen gjeldsofre som har møtt på manglende kompetanse kontakter Debitnor AS årlig for kompetent hjelp.
Når det gjelder «støtende kriteriet» bør det stilles betydelig høyere ansvar overfor kreditorer og låneinstitusjoner som åpenbart har opptrådt uansvarlig ved stiftelse av gjeld, og ansvaret må i større grad rettes mot kreditorene enn skyldnerne når gjeldsgraden har blitt uansvarlig høy.
Som en del av «støtende kriteriet» i dagens praksis må minimum 50% av gjelden være eldre enn to år før man kan oppnå gjeldsordning. Dette kriteriet bør falle bort ved vurdering av gjeldsordning, da det eneste kriteriet bør være om man er varig ute av stand til å nedbetale og betjene sin gjeld, og da bør man kunne søke gjeldsordning umiddelbart uten å bli plaget med inkassokrav i minst to år helt unødvendig.
For å forbedre din opplevelse bruker vi informasjonskapsler. Ved å samtykke, tillater du oss å behandle data som nettleseratferd og unike ID-er. Uten samtykke kan enkelte funksjoner bli påvirket.
Funksjonell
Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
