Svært mange mennesker i Norge som får gjeldsproblemer opplever at postkassen, digipost eller nettbanken blir en «fiende» når det stadig dukker opp betalingsoppfordringer og inkassokrav.

Denne problemstillingen er det forsket på blant annet ved University of Cambridge av Shapiro, G. K. & Burchell, B. J.

Vi ser at det ofte er en naturlig reaksjon å utsette å sjekke postkassen daglig, og kanskje ikke før postkassen er full av brev, fordi man ikke orker all den negative posten med pengekrav, og dette oppleves som en stor psykisk belastning.

Mange opplever depresjoner når de havner i gjeldsproblemer, og finansfobi vil som regel forsterke de mentale problemene, slik at man føler seg maktesløs.

Det er jo ikke «farlig» med brevskrekk, eller finansfobi som det også kalles, men det er svært økonomisk ødeleggende, og plutselig opplever man at det er besluttet store tvangstrekk i lønn, siden man ikke har åpnet brev fra namsfogden som varsler om utleggsforretninger hvor det som regel besluttes tvangstrekk i lønn.

Det er mange som ikke reagerer før da, siden tvangstrekket i lønn kanskje er såpass høyt at man ikke klarer verken husleie eller livsopphold kommende måned. I slike tilfeller må man sende en skriftlig klage til namsfogden og legge ved siste lønnslipp, dokumentasjon på boligutgifter og eventuelle utgifter til barnehage, SFO eller bidrag.

Søk hjelp

Da er det viktig å reagere, og ofte er det helt nødvendig å søke hjelp hos fagfolk som vet hva man skal gjøre, som vet hvilke rettigheter du har og som vet hvordan man kan løse din gjeldssituasjon.

Personer som kjenner seg igjen i denne problemstillingen, og som virkelig sliter med gjeld, som har mistet kontrollen over egen økonomi og som åpenbart har fått brevskrekk, bør raskest mulig oppsøke fagfolk for å få hjelp.

Det er svært kostbart å ikke gjøre noe, siden inkassoomkostningene i Norge ligger i «verdenstoppen» og kostnadene løper på hver eneste dag, og kreditorene gir aldri opp og vil forfølge deg så lenge som mulig.

Hvis du opplever dette bør du snarest søke hjelp og debitnor.no har lang faglig kompetanse innenfor dette fagområdet.

Dette blogginnlegget baserer seg på Debitnor AS sine egne erfaringer gjennom mange år og daglig kontakt med gjeldsofre.

Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 og siden den gang har omtrent 70.000 personer i Norge oppnådd en gjeldsordning etter denne loven.

Loven har blitt revidert og endret flere ganger, bl.a. i 2002, 2004 og 2014. Gjennom de siste 27 år har man fått en omfattende rettspraksis og skjønnsmessige forskjeller fra forskjellige distrikter har blitt mindre.

Nå er Gjeldsordningsloven klar for en ny revidering med mange gode forslag som har kommet inn i forbindelse med denne revideringen. Forslagene til endringer og forbedringer av loven er nå ute på høring, og høringsfristen er 10.januar 2022.

Høringsnotatet fra Barne- og familiedepartementet.

I svært lang tid har det vært lang ventetid hos Namsfogden mange steder i Norge for å få behandlet sin søknad om gjeldsordning, bl.a. omtrent to års behandlingstid i Bergen og langt over ett år i Stavanger. Dette er svært bekymringsfullt og skader rettssikkerheten for den enkelte som har havnet som en gjeldsslave.

Forslag i denne høringen til forbedringer av Gjeldsordningsloven består bl.a. i å finne løsninger hvor «flaskehalser» i saksbehandlingen kan fjernes eller gjøres mer smidig, slik at saksbehandlingstiden for å oppnå gjeldsordning reduseres dramatisk. Det er en stor mental belastning å slite med gjeldsproblemer i flere år, noe Debitnor AS har opplevd daglig de siste 13 år som rådgiver for gjeldsofre.

Debitnor AS – kommentarer

Debitnor AS er spesielt bekymret for manglende kompetanse hos flere offentlige aktører, bl.a. hos NAV, men også innen Namsfogden, og det bør settes et høyere krav til kompetanse og etterutdanning hos personer som jobber med slike saker.

Flere tusen gjeldsofre som har møtt på manglende kompetanse kontakter Debitnor AS årlig for kompetent hjelp.

Når det gjelder «støtende kriteriet» bør det stilles betydelig høyere ansvar overfor kreditorer og låneinstitusjoner som åpenbart har opptrådt uansvarlig ved stiftelse av gjeld, og ansvaret må i større grad rettes mot kreditorene enn skyldnerne når gjeldsgraden har blitt uansvarlig høy.

Som en del av «støtende kriteriet» i dagens praksis må minimum 50% av gjelden være eldre enn to år før man kan oppnå gjeldsordning. Dette kriteriet bør falle bort ved vurdering av gjeldsordning, da det eneste kriteriet bør være om man er varig ute av stand til å nedbetale og betjene sin gjeld, og da bør man kunne søke gjeldsordning umiddelbart uten å bli plaget med inkassokrav i minst to år helt unødvendig.

Velkommen til Debitnor AS sine helt nye nettsider som fungerer på alle plattformer. Her vil det bli lagt ut aktuell informasjon.

For å kontakte oss, fyll gjerne ut vårt vurderingsskjema, eller ring oss på 40061111 for en gratis vurdering av din sak per telefon.